tirsdag 19. oktober 2021

OM FORSKJELLER OG LIKHETER

Da jeg var i puberteten, husker jeg at jeg en stund hadde lyst til å være jente, bare for å oppleve hvordan det var å bli elsket av en gutt. Helt normalt. 

Heldigvis var det ingen der til å overbevise meg om at jeg kanskje var født i feil kropp, og at jeg burde eksperimentere litt med å ligge med andre gutter. I stedet var Bibelen, Guds ord, en stabiliserende faktor for meg. 

Guds ord er «til helsebot for din kropp og gir deg kraft i marg og ben» ( Ordspråkene 3; vers 8 ) «For de ( Guds ord ) gir liv til de som finner dem, og helsebot for hele kroppen» ( Ordspråkene 4; vers 22 ) «Herrens lov er fullkommen, den gir sjelen nye krefter» ( Salme 19; vers 8 ) Bra for kropp og sjel, altså.

Det er bare bra at ikke alle er like, men….

Er det ikke nok forskjeller på folk selv om det finnes bare to kjønn ? Jesus elsker alle barna – rød og gul og hvit og svart er det samme har han sagt – men det er ikke alle som er enige i det. Jødene for eksempel, blir av mange sett på som likeverdige med griser og rotter. I Bibelen står det at de er søsknene til Jesus, kongenes konge.


Jesus elsker mennesker av alle nasjoner - særlig barna. 
- Vokt deg for å føre en av dem på avveier !


Arbeidernes Ungdomsfylking og KFUK / KFUM, biskopene i DNK, Fagforbundet, Trondheim kommune og Tromsø kommune, blant andre, kjemper side om side med Hamas for at jødene skal utryddes. Akkurat som i Tyskland i 1930-årene.

Men mange kjønn, ja det skal vi ha. Barna skal læres opp fra de er små, til å tro at de kanskje er født i feil kropp, og de må gjerne eksperimentere med å ligge med venner av samme kjønn hvis det bare funker for dem. Det lærer de nå i barnehagen og på barneskolen. Bibelen sier at det er avskyelig. ( 3. Mosebok 18; vers 22 )

«Hvorfor har Gud skapt folk skeive da ?» Du kan også si at Gud har skapt drapsmenn, tyver, avgudsdyrkere, alkoholikere, pengegriske og ransmenn. ( 1. Korinter 6; 9 – 11 )
 
Det er lett å skylde på Gud for alt vi mennesker gjør galt.
Selvsagt må folk få velge selv hva de vil tro på og hvordan de skal leve !

Men Jesus sa i Markus 9; vers 43- 48: «Om hånden din lokker deg til synd, så hogg den av og kast den fra deg ! For det er bedre for deg å gå vanfør inn til livet enn å bli kastet i helvete, der marken deres ikke dør og ilden ikke slokner….Og om øyet lokker deg til synd, så riv det ut og kast det fra deg ! For det er bedre å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha begge øyne og bli kastet i helvete, der marken deres ikke dør og ilden ikke slokner.»

(  Det blir nok mange prester i DNK som kommer til å få høre dette på dommens dag: «Visste du at dette sto i Bibelen ? 
Hvorfor advarte du meg ikke ?» «Neeei, jeg trodde vel egentlig ikke så mye på det….» «Men du visste hva som sto ?» «Mjo, tja…» «Fordi du var feig og ikke sa noe, så skal jeg altså til ildsjøen som brenner med svovel, og spises opp av mark !» )

Jesus visste hva han snakket om. Han hadde sett djevelen og hans engler bli kastet ut av himmelen før Jorden og menneskene ble skapt. Han visste hva de og deres tjenere fortjener. Men han elsket verden så høyt at han var villig til å straffes i stedet for oss, da han ble pisket til det ugjenkjennelige, kronet med torner, og etterpå naglet til et kors, hvor han hang til han vanligvis ville blitt kvalt av sin egen kroppsvekt. 

I hans tilfelle skjedde det noe spesielt: Han utåndet før de kom for å knuse føttene hans så han skulle kveles, slik som de andre to som hang på hans høyre og venstre side. Da en soldat skulle sjekke om han virkelig var død, stakk han et spyd i siden hans. Da rant det ut vann og blod, d.v.s blodserum og blodplasma separat, fra hjerteposen, som var full, noe som tydet på at han hadde vært død en stund, og at hjertet han var sprukket, slik at hjerteposen var fylt av blodet. Med andre ord, han elsket deg så høyt at hjertet hans brast. ( Johannes 19; vers 31 - 37 ) Og han seiret ved at han sto opp igjen fra de døde. Vi som tror på ham, blir frelst og skal en dag få del i hans herlighet.

I India, Pakistan, Nigeria, Egypt, Nord-Korea, Colombia, Iran, Irak, Syria, Saudi Arabia, Sudan, Somalia, og mange andre land blir tusenvis av kristne jaget på flukt og lemlestet og drept hver dag, fordi vi tror på Jesus. De vitner om at Jesus har helbredet dem fra uhelbredelige sykdommer, og frelst dem. Det er i strid med hinduismen og andre tradisjoner. Det er snart forbudt å praktisere vår tro i Norge også.

Hva er tro ? De fleste tror at tro er noe vagt – som å tenke at noe kanskje er sant. Bibelens definisjon av tro er «Sikkerhet for det som håpes, full visshet om ting en ikke ser» ( Hebreerne 11; vers 1 ) Sikkerhet og full visshet altså. 

Du synes kanskje at jeg er en mørkemann som er så opptatt av lidelser og forfølgelse. Men jeg har faktisk et lyst syn på livet:

«Han skal forvandle vårt svake og forgjengelige legeme, så det blir likt det legemet Han har i herligheten. For Han har makt til å underlegge seg alt.» ( Filipperne 3; vers 21 ) Er det å se mørkt på livet ?

Å tro at det ikke finnes noe liv etter døden, DET er å se mørkt på livet. 

I 12 års alderen så jeg filmen «Ben-Hur» på kino og begynte å lese i Bibelen. Filmen bygger på en roman av General Lew Wallace, men Jesus er en historisk skikkelse, som beskrives i filmen.

Senere leste jeg en biografi om en misjonær i Sør-Amerika, Bruce Olson, som reddet Motilon-indianerne fra å bli utryddet og lærte å leve slik som dem for å gi dem evangeliet om Jesus. Det gjorde inntrykk på meg, og jeg ba Jesus om å komme inn i hjertet mitt og frelse meg. Fra den stunden har jeg regnet meg som et Guds barn.

I mars 1983 hadde jeg en dyp opplevelse av å bli født på ny, midt på gamle Namsenbrua. ( Nå «Namsbrua» ) Jeg var på vei hjem og følte meg trett, tørr og skitten innvendig. Jeg så for meg Jesus som døde for meg på korset, og Gud Fader som sier: «Sønn / datter, gi meg ditt hjerte.» Da tok Gud hjertet mitt, og jeg ble totalt forvandlet innvendig.

Jeg hadde det ellers vanskelig på den tiden, men Guds ord har alltid vært en positiv faktor i livet mitt, og Jesus har tatt meg med på eventyr i 13 forskjellige land, mest av alt på Filippinene, hvor jeg har noen av mine beste venner.

På grunn av vanskelighetene har jeg uføretrygd, men også en jobb, og trives med det, jeg har mange gode venner og en innholdsrik hverdag som mange ville misunt meg, selv om jeg fortsatt er enslig. 

Jeg gleder meg til å møte Jesus en dag. Jeg føler at jeg kjenner Ham personlig, og Han kjenner meg personlig, selv om jeg har til gode å møte Ham ansikt til ansikt. I mellomtiden er Han alltid med meg gjennom Den Hellige Ånd, og jeg er aldri alene.





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar